Litt om sauerasene i Norge

Sauerasene i Norge blir delt inn i korthala og langhala raser. Alle spælsauene har kort hale og stammer fra den nordeuropeiske korthalesauen som har vært i Norge så lenge det har vært sau her. De langhala rasene stammer fra ulike britiske saueraser som var importert på 17-, 18- og 1900 tallet.

De ulike rasene har ulike karakteristikker som kan være fordeler og ulemper avhengig av hva en vil legge vekt på.

På Øverby har vi valgt å satse på sau av rasen Gammalnorsk spælsau. Denne rasen er korthala og har altså vært i Norge så lenge det har vært sau i Norge. Fra ca. 1960 ble det fokus på å få mer kjøttfylde på sauene i Norge og Gammalnorsk spælsau ble gått bort fra da dette er en rase med liten kjøttfylde. Norsk Kvit sau ble avlet fram og utgjorde i 2006 ca. 70 prosent av søyene i Norge.

For ca. 20 år siden var rasen Gammelnorsk spælsau nesten utryddet, og ble betegnet som en truet dyrerase. I dag er situasjonen heldigvis bedre.

Gammalnorsk spælsau har som sagt ikke så stor kjøttfylde som andre raser i dag, men har andre viktige egenskaper vi ønsker å fokusere på. Ulla har mange forskjellige fargevarianter som gjør det spennende å lage produkter av ull og skinn fra disse sauene.  De beiter i stor grad i flokk, noe mange andre saueraser ikke gjør i samme grad. Det er verre for rovdyra å velge seg et bytte når byttedyra går i samla flokk. Øverby ligger i et rovdyrutsatt område.

Sauene har gode morsegenskaper, er fruktbare og det er lite lammevansker. Den er hardfør og nøysom og kan være ute hele året.

Både værer og søyer kan ha horn.

Lykkelige sauer på Øverby

Sauene går ute hele året, men har tilgang til et solid og fint fjøs med tak og tre vegger. Selv om det er mange minusgrader ute velger de ofte heller å ligge under en gran eller rett på snøen! Det er artig at de oftere bruker fjøset om sommeren. Ved sterk sol og varme foretrekker de å ta pausene sine på tørr halm i fjøset. Her er det svalere og det er mindre mygg og knott.

Vi lar naturen ordne parringen og benytter oss ikke av kunstig inseminasjon. Væren får gå sammen med søyene fra starten av november til slutten av januar. Vi hadde først tenkt at væren skulle få gå sammen med flokken videre gjennom lammingen. Imidlertid viste det seg at væren passet veldig godt på flokken sin noe som etter hvert ble en utfordring for oss mennesker. Det er ikke godt å få en beskyttende vær med horn i låret hverken for oss som er her til daglig eller for besøkende. Vi har derfor valgt å gi væren permisjon etter utført oppdrag. 🙂

Hva får sauene å spise?

I beitesesongen beiter sauene på inngjerdede områder rundt gården. Steinar Velten ved Norsk Lanbruksrådgivning uttaler i en artikkel i Glåmdalen 28. mai 2016 at utmarksbeite i Eidskog er dyras egen naturlige restaurant og kan betraktes som «gourmetmat» for sauene.

Om vinteren spiser sauene det økologisk høyet som vi har laget fra jordene på Øverby.

Sauene får ikke kraftfòr som mat. De får litt økologisk kraftfòr av og til så de vet hva det er.  Dette bruker vi som lokkemiddel når vi må samle dem til blant annet merking og klipping.

Det er veldig ressurskrevende for en søye tre-fire uker før lamming (lammet vokser mye inne i magen den siste tiden) samt fire uker etter lamming da lammene drikker masse melk fra mora si. De fleste sauebønder gir søyene kraftfòr i denne perioden for å være sikre på at søye får i seg nok næring.

Hvordan klarer søyene seg hos oss uten kraftfòr?

Vi er veldig nøye på når vi tar slåttene for å lage høy. Ved riktig tidspunkt er det mye energi i graset. Energien faller fort hvis man venter for lenge. Ved å lage godt høy med høy energi viser det seg at det er godt nok for Gammalnorsk spælsau i perioden med lammingen. Vi har holdt på med lamming siden 2016 og det fungerer! Samtidig timer vi lammingen så søyene kan begynne å beite på det grønne graset så tidlig som mulig etter lamming. I og med at sauene bor ute hele året begynner de å beite straks graset kommer opp. Dette grønne graset er enda bedre enn kraftfòr 🙂

Sauene har fri tilgang til friskt rennende vann fra en bekk som renner gjennom beiteområdet og fri tilgang på saltstein og mineraler.

Selv om ikke vi klarer å levere så mye kjøtt pr. sau har vi tro på at kvaliteten er veldig bra! Kjøttet fra denne rasen er kjent som en delikatesse. Det er magert og veldig mørt og kan minne noe om vilt. Det sies at dette er noe alle kan spise, også de som i utgangspunktet ikke liker vanlig sauekjøtt!

Produkter av sauene

Lammene/sauene blir levert til Norturas slakteri på Rudshøgda og kjøttet blir levert tilbake til oss. Vi selger kjøttet direkte til kunde. Skinnet sender vi til Granberg garveri ved Haugesund. Vi får skinnene fra egne sauer tilbake til oss og selger både skinn og produkter laget av skinnene direkte til kunde.